For et rent kulturelt spørsmål har kvinnens skjønnhet alltid vært mer verdsatt enn en manns. Det er det ingen tvil om bildet er det første vi ser av en person.
Fysikeren er det personlige telefonkortet. Gjennom historien har prototypen til det ideelle mennesket hatt noen variasjoner. Men den samme bakgrunnen har alltid blitt opprettholdt.
Antikkens historie og prototypen til den ideelle mannen
Fra forhistorien vi har veldig få representasjoner av menn som henviser til deres maskuline skjønnhet. Snarere ble handlingene han utførte tegnet: jakt, lage verktøy og redskaper, ild, jordbruk, kunst, etc.
I det gamle Egypt, skjønnhetens kanoner var assosiert med harmoni og perfeksjon. Alt i menneskekroppen var proporsjoner.
I den greske verden, hersket atletiske proporsjoner. De var veldefinerte kropper, spesielt når det gjelder kroppsbygging.
Roma og middelalderen og renessansen
I Roma var det alt. Og siden historien hans er så lang, hadde mannen i noen stadier skjegg, krøllete hår, i andre ikke osv. Litt etter litt kom tyskerne, og skjegget og det lange håret la seg.
I Middelalderens religiøse glød var dagens orden. Kontrollen av kirken er total, og figurene uten klær er ikke representert.
Langs Renessanse, kanonen til den maskuline skjønnheten er søkt, idealisert. En opphøyelse av menneskelige proporsjoner, som søker perfeksjon og skjul av følelser.
Barokken var utseende og pompositet. Herrehår (med parykker), hvit hud og rosenrøde kinn skiller seg ut.
XNUMX. og XNUMX. århundre
Det tjuende århundre er preget av kulten av mannlige kroppers med muskler, atletisk.
I XXI menn er ønsket slank, men muskuløs, med veldig lite kroppsfett.
Bildekilder: Arturo frisør / Mel Bross